Avskjeden som ikke vil ta slutt – om Mahlers Das Lied von der Erde
Ewig… ewig… ewig. Ordet vender tilbake igjen og igjen, og musikken tynnes ut til bare en uløst akkord henger igjen i luften. I sitt nye essay leser kunstnerisk leder Vegard Nilsen Mahlers Das Lied von der Erde som en avskjed som ikke vil ta slutt — en symfoni som nekter å bli nummerert, en kadens som nekter å lukke seg, et farvel som strekker seg forbi sin egen slutt. Skrevet i ruinene av 1907 er det Mahlers mest direkte konfrontasjon med dødeligheten. For dirigenten, skriver Nilsen, skal verket ikke fortelles, men bebos: seks sanger, hver med sin egen tid, og en siste akkord som blir liggende og klinge inn i stillheten.
